85053D4D-329D-4937-A458-A187C54C8F98RETROKICK: Steve Wynn – «Crossing Dragon Bridge» (album, 2008)

For ganske mange år siden reiste Steve Wynn til Ljublana for å spille inn et nytt soloalbum, «Crossing Dragon Bridge». Noe som skulle vise seg å være et klokt trekk av mannen som tidlig på 90-tallet hadde en aldri så liten hit i Norge med låta «Carolyn».

Gitarorientert musikk med røtter i psykedelisk rock, country og pop har alltid vært Wynns varemerke. På «Crossing Dragon Bridge» har han mye takket være noen små taktiske grep, nok en gang klart å fornye seg akkurat nok til at det musikalske uttrykket ikke stivner og går på tomgang.

I tre uker krysset Wynn Dragon Bridge i Ljublana på vei til produsenten Chris Eckmans hjemmestudio. Utstyrt med kaffe og haukeblikk sugde han inn inntrykkene som omgivelsene bød fram, inntrykk som ble snekret sammen i studio med kassegitaren på fanget. Først senere i prosessen ble bandmedlemmer, studiomusikere og viktigst av alt, et åtte manns stort strykeorkester, lagt inn i produksjonen.

A71EA87C-9AD8-43CB-BC13-2A7AACC50017

Resultatet ble et mer akustisk uttrykk enn vanlig. Et uttrykk som hjelpes opp og frem av deilige strykere og Wynns velkjente elektriske gitar som ligger på lur hele albumet gjennom. Noen ganger høres det ut som om Leonard Cohen er tatt seg en tur innom studio, andre ganger kjennes ekkoet av Wynns gamle band, The Dream Syndicate. Likevel, det er ingen tvil om at hovedpersonen selv har latt seg inspirere av de nye omgivelsene og en produsent med et litt annerledes fokus, selv om gamle kjenninger som Linda Pitmon og Chris Cacavas også er med på å forme lydbildet.

«Crossing Dragon Bridge» er muligens et av Steve Wynns beste album. «Manhatten Fault Line», «Love Me Anyway», «Punching Holes In The Sky», «Annie & Me», «Bring The Magic», «Believe In Yourself» og «Slovenian Rhapsody II» er alle låter med såpass høy musikalsk IQ og sterk personlighet at de fortjener en plass i hylla til de av dere som verdsetter god musikk høyere enn salgstall og rampelys.