692A87F2-27A3-4E5D-94B0-C23541900F94Plateanmeldelse: The Northern Belle – «We Wither, We Bloom» (album, 2020)

De siste par ukene har det blitt gitt ut så mange fantastiske nye norske album at det trolig må være ny verdensrekord i Norge. Album Popklikk-redaksjonen har hørt så mye på at det snart begynner å ryke fra ørene våre.

Først Bendik Brænne og The Slow Painters, deretter Casa Murilo og The Northern Belle. De tre første har vi allerede anmeldt (du kan lese anmeldelsene her), sistnevnte kommer vi til nå.

På sitt tredje album, «We Wither, We Bloom», slår The Northern Belle ut i full blomst. Noe jeg allerede mistenkte etter å ha hørt de tre singlene, «Gemini», «Remember It» og «Late Bloomer» , som bandet slapp som teasere før albumet så dagens lys. Tre herlige låter i krysningspunktet pop/americana som bokstavelig talt nekter å forlate hjernekontoret. Særlig sistnevnte dukker opp både sent og tidlig. På vei til jobb, midt i et møte, på toalettet og i drømmene. Det er uhyre sjelden man hører en låt med et sterkere stayergen enn «Late Bloomer».

Alle låtene bærer hjertet utenpå (cowboy)-skjorta, men jeg blir litt ekstra ivrig når de ovennevnte låtene, «Tailor Made», «Two Minds», «No Clue» og «Evelyn» svever opp fra rillene. Men, det er også noe med helheten som ikke slipper taket, så jeg hører helst hele plata i ett langt trekk.

Selv om The Northern Belle består av suveren gjeng musikere, er det likevel vokalist, gitarist og tekstforfatter Stine Andreassen som fremstår som bandets midtpunkt. Og for noen låtskrivere hun og resten av bandet har blitt. Det finnes knapt et hvileskjær på «We Wither, We Bloom». De nydelige arrangementene og det luftige og svært tiltalende lydbildet, skal også ha mye av æren for  at alle låtene sitter klistra i krysset med strak vrist. Jepp, vi snakker skikkelig nettsus, og stormende jubel, folkens!

Når det gjelder stemmen til Andreassen kunne jeg sikkert skrevet en lang avhandling, men jeg nøyer meg med å konstatere at den kombinerer ynde, sårhet, popsnert og autoritet på utsøkt vis. Når det er sagt; Bjørnar Ekse Brandseths lekne og  stilfulle gitararbeid er definitivt også en av platas store styrker.

Musikalsk beveger, som sagt, The Northern Belle seg i skjæringspunktet pop/country/rock-universet. Nydelige harmonier, litt Byrds-gitarer her, litt Fleetwood Mac-stemninger der og veldig mye meloditeft både her og der (og en anelse Big Star). Også er det litt gøy at hardingfela nå og da slipper til. Pedal steel? Klart det!

Det norske americana-miljøet har de siste årene med rette fått både mye skryt og oppmerksomhet, selv om jeg må innrømme at jeg synes det tidvis har blitt kastet ut i overkant mange superlativer. Men, når det gjelder «We Wither, We Bloom», er det helt greit å gå litt bananas, for den fortjener all den rosen den kan få. For å sette det litt på spissen: Om denne plata ikke vinner minst en Spellemann, er det bare å legge ned hele prisen (sa han og slo seg på brystet).

Foto: Julia Marie Naglestad (promo)