E9BA61E9-C4D9-43C8-B634-834514D28B4DEtter fire år uten ny musikk er Tommy Tokyo tilbake med nok et suverent album, «The Remaining Days of Life». Et album som fikk Popklikk anmelder til å juble så høyt at resten av Popklikk-redaksjonen fremdeles har øresus (les anmeldelsen her).

Popklikk har snakket med Tommy om den nye plata og diverse inspirasjonskilder.

– Hvordan vil du beskrive musikken på «The Remaining Days of Life» sammenlignet med dine tidligere utgivelser? 

– Det er ikke så lett for meg å skulle beskrive musikken her, kontra de andre utgivelsene. Jeg skrev litt på flipp at det var same shit new wrapping, men det må nok andre vurdere. Jeg koste meg med prosessen ihvertfall, og det er det ikke bestandig jeg har gjort.

– Fortell litt om prosessen og innspillingen av plata.

– Jeg skrev sanger i det stille selv om jeg hadde annonsert at Tommy Tokyo var historie. Etterhvert bestemte jeg meg for å ta opp sangene som en slags performance. Ingen overdubbs, bare meg og gitaren. Disse opptakene ble liggende en god stund før jeg kontaktet Gøran Grini, og spurte om han kunne tenke seg å bli med på dette prosjektet som produsent og multiinstrumentalist. I vedlegget på mailen la jeg tre sanger. Svaret kom etter noen dager og da hadde han jobbet seg ferdig med «Pretty For The Camera». Jeg ble veldig glad når jeg hørte resultatet, så jeg fortsatte med mine nakne performanceopptak, og Grini kledde dem opp.

– Hva er du mest fornøyd med på «The Remaining Days of Life»?

– Det må bli helheten. Lyst og mørkt, søtt og salt.  

F2DABA97-8702-4F05-82EA-47D1C2A73573– Plukk ut én låt fra plata som er spesielt fornøyd med.

– Tittelsangen kom helt ut av det blå, og teksten skrev seg nesten selv ned på papiret. Melodien og ordene henger så fint sammen etter min vurdering. Budskapet er positivt uten å bli formanende. 

– Hvilken av låtene var det vanskeligst å få på plass, og hvorfor ble det sånn?

– Det ble en del runder med «Wizard Of Oz». Hvor mye skulle det legges på av krydder, koringer, instrumenter og så videre. Det var jo også en enkel kassegitarsang i bunnen der. Gøran Grini løste det på en veldig god måte til slutt, syntes jeg.  

– Etter to norskspråklige album: Hva var hovedårsaken til at du begynte å lage engelske tekster igjen?

– Det tenkte jeg ikke så mye over der og da. Oppdaget jo at jeg hadde gjort et språkskifte etterhvert, og likte nå å kunne skrive litt fra avstand igjen. På norsk blir det ofte med kraftig zoom.

– Om det er mulig: Hvordan vil du beskrive innholdet i tekstene på plata?

– Innholdet kommer jo godt frem ved lytting he he. Mulig «Wizard» er åpen for tolkning, men Jeg vet godt hvem «Trollmannen» er, og hvor han befinner seg.  

– Hvordan jobber du fram låtene og når og hvordan dukker de opp?

– Tekstene er bestandig veiviser i det jeg holder på med. Melodiene skal forsøke å få ordene frem på best mulig måte. Tekster kan dukke opp etter å ha hørt eller sett /lest noe som engasjerer meg.

– Er det noen artister eller kunstnere som har vært inspirasjonskilder for musikken på plata?

– Ja det er et knippe artister/kunstnere som bestandig er med i bakhodet på meg. Og her kommer namedroppingen: Lou Reed, PJ Harvey, Nick Cave, Bob Dylan, David Bowie, Leonard Cohen, Tom Waits, Neil Young og John Prine.

– Plukk ut tre album du har hørt veldig mye på det siste året.

– «Ghosteen» med Nick Cave and the Bad Seeds er ei nydelig skive jeg har hørt en del på det siste året. Veldig gode tekster og fantastiske musikkstykker. Må innrømme at jeg ikke har lytta så mye på musikk i 2019.

– Hvilket album var det beste som ble sluppet i 2019?

– «Ghosteen», Nick Cave and the Bad Seeds. Sterke tekster, gripende vokal og et univers det er godt å hvile i.

– Er det et maleri, en bok eller en film du setter spesielt stor pris på, og i såfall: Hvorfor?

– Landstrykertriologien til Knut Hamsun kommer jeg bestandig tilbake til. Men som lydbøker vel å merke. Oppleseren er Arne Thomas Olsen (1909 – 2000) Han formidler disse bøkene på en fremragende måte.  

9B6700CF-BCE4-428F-8FE4-2D31D978C86F– Hva slags musikk hørte du på i ungdomstiden?

– I ungdomstiden var jeg ikke så selektiv med musikken. Rett og slett fordi fotball var det eneste jeg var interessert i som ung. Men husker at «10 i skuddet»-sendingene med Vidar Lønn Arnesen ble tatt opp på kassetter av min mor.

– Plukk ut tre album du aldri blir lei av.

– David Bowies «Hunky Dory» blir jeg aldri lei. Alltid inspirerende. Selve lyden og bildene det albumet maner frem i hodet mitt. 

Bob Dylans «Desire» kan jeg alltid høre på. Spennende tekster og historier, Scarlet Rivera sitt fiolinspill og Dylans vokal har vel aldri vært så bra som her.

Neil Youngs «Harvest» er også et slikt album som bare gir og gir. 

– Da forflytter vi oss inn i fantasiverden. Om du hadde fått muligheten til å være med i et band bestående av utenlandske artister fra 60-tallet og fram til i dag; hvilke artister ville du hatt med deg, og hva slags musikk hadde dere tryllet fram?

 – Ringo Starr på trommer. Paul McCartney på bass. George Harrison på gitar. John Lennon på rytmegitar og hovedvokal. Jeg hadde latt tingene skje naturlig, og muligens bidratt med egg eller maracas her og der.