0526F803-EEDF-4E3A-A251-57C5A4B557DAPLATEANMELDELSE: Dylan Mondegreen – «A Place In The Sun» (album)

Vi er inne i den mørkeste tida. Kampen for å komme seg opp om morgenen blir hardere for hver dag som går. Dagene er korte og kveldene lange. Kropp, sjel og intellekt skriker etter både trøst og virkelighetsflukt. Musikken er der da, som en slags skytsengel mot årstidens ubønnhørlig kalde gufs. Noen ganger søker jeg mot trist og utpreget «høstmusikk», men i stadig større grad finner jeg glede i plater som drar tankene mot sommer og lysere tider.

Dylan Mondegreens «A Place In The Sun» er en sånn plate. Det skorter ikke på smart, melodiøs og stilsikker indie-pop/soft-rock her på berget for tiden. Med sin femte langspiller melder Dylan Mondegreen seg på i kampen om plass på årsbestelistene.

Over åtte låter og en liten instrumental pianosnutt serverer Dylan Mondegreen melodiøs indie-pop der relasjoner, hverdagsliv og starten på det ansvarlige «voksenlivet» er gjennomgående temaer. Både musikk og tekster er preget av det jordnære, men også noe lengselsfullt (litt fri med hodetelefonene på i «Don’t Call Me», minner fra ungdomstidens samlekassetter i «Golden Days eller drømmer om en ferietur til varmere strøk i «Pierre»).

Men, større spørsmål er også tilstede. Jeg tolker det litt grandiose tittelsporet (strykeorkesteret her er nydelige saker) som en refleksjon over flyktningkrisen som berørte mange av oss for noen år tilbake. Håpet om en bedre framtid og muligheter for flere enn oss priviligerte få, er en fin påminnelse i høstmørket.

Plata er produsert av Dylan selv i nært samarbeid med Ian Catt (som har jobbet med St. Etienne) og Rune Berg, kjent fra The Margarets. Det høres. «A Place In The Sun» er luftig produsert, med fine arrangementer og små instrumentelle krumspring her og der som løfter hver låt. Akustiske gitarer, strykere og congas dominerer de fleste låtene, men et strykeorkester her og en myk gitarsolo eller en vokalduett der, gir dybden som trengs.

«A Place In The Sun» har gjennomgått de ultimate lyttetestene; på biltur, i hodetelefonene på sofaen, med Ipad-høyttalerne under middagslaging mens ungene flyr rundt og på stereoanlegget i stua. Den har bestått testen alle stedene. Nå gjenstår det bare å se om den funker neste sommer Noe det vel i grunnen ikke er så mye tvil om.