I dag, for 56 år år siden, døde Albert Einstein. Eller: Han er vel egentlig ikke død, er han?

Det finnes vel intet portrett som er så lett gjenkjennelig som Albert med håret, en tegneserieskapers våte drøm. Og det finnes vel intet navn som er så synonymt med ‘geni’ som ‘Einstein’.

At Einstein lever den dag i dag er dette klippet et godt bevis på. I forbindelse med en eksamen på amerikanske MIT, lagde de en sang om Einsteins relativitetsteorier til melodien av Beatles’ Yellow Submarine. Her er hva professors Max Tegmark og Tali Figueroa belastet studentene med for å peppe dem før eksamen.

«We all live in a yellow submarine» har blitt til «We all believe in relativity».

Myten om at Albert Einsteins hjerne i 1955 ble tatt vare på for å finne ut hva som egentlig var geniets hemmelighet er mer enn en myte. Patologen Thomas Harvey obduserte ham, og oppbevarte Einsteins hjerne hjemme hos seg selv i en plastbeholder med sprit i 40 år!

50 år tidligere, i 1905, hadde Einstein gullåret da alt datt ut av ham, et såkalt «Annus mirabilis». Da publiserte han fire artikler som kom til å snu vårt verdensbilde på hodet: Han introduserte den spesielle relativitetsteorien, forklarte den fotoelektriske effekten, brownske bevegelser, og utledet sin berømte likning om forholdet masse/energi – E=mc2.

Sistnevnte oppdagelse medførte at man skulle kunne utlede store mengder energi av lite masse – og la grunnlag for kjernefysikken.

Tre av de fem artiklene han publiserte det året, blir ansett å være blant de største verkene gjennom tidene innen fysikk. Likevel tok det lang tid før teorienes hans ble akseptert, og han fikk en respektabel jobb. For artikkelen om den fotoelektriske effekten mottok han Nobelprisen i fysikk, men ikke før i 1921.

Det som er spesielt med Einstein var hans nysgjerrighet og interesse for en rekke fagfelt utenfor vitenskapen. Allerede i oppveksten var han sterkt interessert i musikk og en meget habil fiolinist. Han elsket den strukturelle arkitekturen i musikken til Mozart og Bach og mente den måtte stamme fra universet fremfor mennesker på jorden.

I tillegg var Einstein opptatt av politikk. Den 4. oktober 1914 underskrev 4.900 tyskere oppropet «An die Kulturwelt» som hevdet at «Det er ikke sant at Tyskland er skyld i denne krigen…Uten tysk militarisme ville tysk kultur for lengst vært utradert fra jordens overflate…»

Einstein deltok i utarbeidelsen av et motmanifest med utgangspunkt i at Europas vitenskapsfolk måtte samarbeide for å stoppe det pågående massedrapet ved fronten. Dette oppropet fikk imidlertid ikke mer enn fire underskrifter.

I mellomkrigstiden ble jøden Einstein lite populær i den gryende nazistiske atmosfæren i Tyskland. Stalinistene var heller ikke spesielt glad i relativitetsteorien, samtidig som noen av kirkens menn så Einstein og hans teorier som ugudelige.

I desember 1932 dro vitenskapsmannen på studietur til USA. Han dro ikke tilbake da Adolf Hitler kom til makten. I 1933 slo han seg ned i Princeton i New Jersey og returnerte aldri til til hjemlandet igjen.

Einsteins forhold til atombomben har vært omdiskutert. Fem måneder før sin død innrømmet han at han hadde gjort én stor feil i sitt liv«… da jeg signerte brevene til president Roosevelt som foreslo at atombomber burde lages. Men det var noe rettferdiggjørelse – faren for at tyskerne skulle lage dem».

Einstein deltok ikke på Manhattanprosjektet (det hemmelige amerikanske atomprosjektet), bortsett fra et rådgivende teknisk oppdrag som tok ham noen dager. Einsteins hovedbidrag i utviklingen av atomvåpen var hans grunnforskning og at han bidro til og signerte to brev til president Roosevelt om behovet for å lage atomvåpen.

Han brukte sin berømmelse etter Den andre verdenskrig som en ivrig motstander av atomvåpen. Einstein advarte mot rustningskappløp, Den kalde krigen, og den menneskelige forråelse han som jøde hadde flyktet fra i mellomkrigstiden. Han gikk ut offentlig mot all form for rasisme.

«Det er imidlertid et mørkt punkt i amerikanernes sosiale syn. Deres følelse av likhet og menneskeverd er hovedsakelig begrenset til mennesker med hvit hud.» Han stod også opp mot 50-tallets McCarthyisme.

I kraft av å være fremstilt som et vitenskapelig geni, var kanskje det mest geniale menneskeligheten som Albert Einstein viste mens han levde. Einstein ble kåret til Århundrets person av Time Magazine i 1999, på den tiden hvor Time fortsatt hadde en betydelig posisjon innen globale medier.

Her er nyheten om Einsteins dødsfall, rapportert på den amerikanske tv-kanalen NBC i 1955: