Plateanmeldelse: Lande Hekt – «Lucky Now» (album, 2026)
Lande Hekt har i det stille blitt en av de fremste låtskrivere på den britiske undergrunnsscenen. Hekt startet sin karriere som frontdame i det politiske satire–/pønkbandet Muncie Girls, men har gått en lang vei siden den gang.
På solodebuten «Going To Hell» (2021) og oppfølgeren «House Without a View» (2022), som vi omtalte her i Popklikk, utforsket Hekt sin skeive identitet og barndomstraumer gjennom varm og inderlig indiepop. Oppvarmingsjobber for blant andre Alvvays, Throwing Muses og The Beths stod for tur, og i samme takt har Hekt utviklet seg som artist.
«Lucky Now», er blitt til i samarbeid med produsent Matthew Simms (Wire, It Hugs Back). Skiva viser en mer moden og selvsikker versjon av Lande Hekt. Det åpner på forbilledlig måte med «Kitchen II», mens den påfølgende tittellåten har et refreng som må være det mest fengende Hekt har skrevet. «Favourite Pair of Shoes» er en annen favoritt på plata, med et herlig gitar-hook og mannlig backing-vokal. Andre godbiter er «My ImaginaryFriend» og sistelåten «Coming Home».
Hekt har tidligere stått på barrikadene for lhbtiq-rettigheter, men i tekstene streber hun denne gangen etter noe mer positivt, som tittelen også gjenspeiler. På mange måter handler «Lucky Now» om å vende tilbake(«Coming Home»); tilbake til glede, til steder og til den man en gang var.
Hekt har tradisjonelt hentet inspirasjon fra band som The Wedding Present, The Sundays och The Replacements. I arbeidet med den nye skiva er hun tydelig inspirert av 80-tallets twee- og jangle-pop, som The Pastels, Tallulah Gosh og The Bats, pluss litt Cure-gitar.
«Lucky Now» er et mer produsert album enn de foregående, men i likhet med sjarmerende «House Without a View» får vi plenty av gode melodier og usnobbete gitarspill.
Sist gang uttalte jeg at min forkjærlighet for obskure, alternative indie-artister ikke ble mindre av å høre på Lande Hekt. Det samme gjelder fortsatt.«Lucky Now» er helt i min gate.
Foto: Robin Christian/Tapete Records (promo)
