Hvorvidt dette blir en fremtidig spalte, tilhører fremtiden å bestemme. Første gang var det kun et innfall fra Popklikk-Espen mens han leste den nye biografien til Paul Weller. Som foruten å veie et tonn, er inspirerende lesning for de av oss som liker den velkledde fyren fra Woking svært godt.
Innfallet om å lage en liste bestående av låter fra fortiden som har blitt litt glemt, oppstod da Espen leste om Wellers låt «Into Tomorrow» som selvfølgelig den forrige lista. Denne gangen var det Marshall Crenshaws «Cynical Girl» som satte i gang kjedereaksjonen. Og så bare ballet det på seg med låter Espen syntes fortjener å få børstet litt støv av seg og bli skjenket noen godord på veien.
Resultatet er 10 fantastiske låter som dukket opp i tidsperioden 1967-1995. Noen av dem fikk mye oppmerksomhet da de landet, mens andre stort sett har måttet rusle rundt i periferien. Poenget er at de er blitt litt glemt, og at Popklikk – i nostalgiens tjeneste – ønsker å gi dem litt ekstra oppmerksomhet. Fordi de fortjener det! Verre er det ikke. God lytting! Spilleliste nederst i saken.
Roxy Music: «Street Life» (1973)
En låt som strutter av overskudd og lekenhet hentet fra albumet «Standed». Skrevet av Brian Ferry, som i denne perioden var i toppform både som låtskriver og vokalist. Låta innledes av dissonans og «støy» før Ferry kommer inn og drar låta videre. Det vibrerende og energiske lydbildet fylles med synth, saksofon, obo, keyboard, el-gitar, piano og Ferrys distinkte vokal. Tre sjokolademerker nevnes i en tekst om å bevege seg på gateplan omgitt av folk og byens mange lyder.
XTC: «The Loving» (1989)
En ekstremt catchy låt som bare gir og gir. Skrevet av Andy Partridge på en svært god dag, og en av mange musikalske perler fra dobbeltalbumet «Oranges & Lemons». En sang om at vi alle trenger kjærlighet, fremført av en svært opplagt Partridge. En slags omskriving av The Beatles’ «All You Need Is Love» ifølge Partridge. Andre inspirasjonskilder skal visstnok være The Supremes «The Happening» og Honeybus’ «I Can’t Let Maggie Go».
Kirsty MacColl: «Soho Square» (1989)
Forrige gang jeg var i London satt jeg på benken til Kirsty MacColl i Soho Square. Det var en nydelig vårdag, fuglene sang i trærne (det føltes i hvertfall sånn) mens tankene mine gikk til MacColl som døde på tragisk vis kun 41 år gammel. MacColl lagde mange fantastiske låter og «Soho Square» er en av hennes absolutt vakreste.
Elvis Costello & The Attractions: «From A Whisper To A Scream» (1981)
En usedvanlig tøff låt hentet fra albumet «Trust». Costello og gjengen har fått med seg Glenn Tilbrook (Squeeze) på vokal, noe som fungerer helt perfekt. En intens og svært iørefallende låt der The Attractions, med hjelp av Martin Belmont (gitar), levere fra øverste hylle. Produsent? Nick Lowe, så klart.
Marshall Crenshaw: «Cynical Girl» (1982)
En av de beste låtene på New York-artisten Crenshaws selvtitulerte debutalbum. En svært iørefallende sang der pop møter rock ved hjelp av svært velklingende gitarer og perkusjon. Vi snakker mye inspirasjon fra janglete 60-talls pop putta inn i et frisk og lekent lydbilde som også sender tankene til new wave-bølgen som preget mye av musikken som dukket opp tidlig på 80-tallet.
Rezillos: «Top Of The Pops» (1978)
Etter at Rezillos ble plukket opp av det sagnomsuste plateselskapet Sire, dundra den skotske kvintett inn på U.K. Top 20 med singelen «Top of the Pops», hentet fra albumet «Can’t Stand the Rezillos». En låt med en treffsikker tittel, med andre ord. «Top of the Pops», er en deilig, poppa punk/new wave-låt med en snerten refreng og utstyrt med fine koringer og el-gitarer som både riffer hardt og flyr sidelengs.
Wilco: «Box Full Of Letters» (1995)
Hentet fra Wilcos debutalbum, «AM», sluppet kun få måneder etter at Uncle Tupolo ble oppløst. «AM» består av alt-country låter i det samme musikalske landskapet som Gram Parsons og Neil Young. Platas singel, «Box Full Of Records», er, foruten å være både både rocka, energisk og melodiøs, også utstyrt med en fin og snodig tekst. At låta drives fremover av el-gitarer er selvfølgelig et stort pluss.
Soutside Johnny & The Ashbury Jukes: «I Don’t Wanna Go Home» (1981)
En knalllåt fra New Jersey-artisten skrevet og produsert av Little Steven/Miami Steve, også han fra det samme området. Jersey Shore sound i alle ledd med andre ord. Southsides stemme flyter nydelig av gårde på utsøkt vis omgitt av strykere, blåsere, el-gitarer, bass og trommer. Rett og slett en utrolig digg låt.
Betty Harris – «There’s a Break in the Road» (1969)
Omgitt at hissige blåsere, vrengte gitarer, sylskarp tromming og kvinnelige korister, nærmest vræler Harris ut budskapet fra start til slutt: «There’s a break in the road/and there’s a break in every road». Og vips så får vi servert en autentisk og intens funky soul-låt med psykedeliske vibber, der Harris kraftfulle og distinkte stemme, dytter låta framover med rå kraft. Fordi instrumentene er litt overalt i lydbildet, får man en følelse av at låta rett som det er kan spora av eller ramle sammen. Noe den på ingen måte gjør, snarer tvert i mot.
The Move: «Flowers In The Rain» (1967)
Et friskt pust av en poplåt skrevet av The Moves frontfigur Roy Wood. Det smakfulle lydbilde er fylt med klarinett, obo, valthorn og engelsk horn. Etter karrieren i The Move, la Wood, sammen med Jeff Lynne og Bev Bevan (The Move), grunnsteinene i det som ble Electric Light Orchestra. I 1972 sluttet Wood for å satse på glamrock-bandet Wizzard (kjent for julelåten sin), og deretter fulgte en solokarriere.
