Plateanmeldelse: Stein Torleif Bjella – «Velkomen skodde» (album, 2026)
Det nye albumet til Stein Torleif heter «Velkomen skodde». Tittelen er et bilde på å søke ly når livet stormer. For noen er skodda et sted å gjemme seg, for andre et rom for refleksjon. Siden forrige album, «Nysetmåne» (2023), har hedersmannen fra Ål spilt godt over 100 konserter med fullt band samtidig som han har nådd fram til nytt publikum gjennom TV-ruta. En karriere som både forfatter og skuespiller på teater og film har det også blitt tid til.
Tekst: Jon Erik Eriksen og Espen A. Amundsen
Evnen til å fortelle historier som rommer både alvor, vidd og menneskelig varme er utvilsomt en av Bjellas store styrker. Det finnes ikke mange som med varme og omsorg klarer å beskrive både noe alvorstungt, tragisk, lunt og morsomt på en og samme tid som Bjella. Persongalleriet på for eksempel «Heim for å døy» fra 2013, produsert av Kjartan Kristiansen, er utvilsomt noe helt for seg selv. Både på og mellom linjene.
Foruten å ha produsert «Velkomen skodde» på ypperlig vis, spiller Bjellas faste våpendrager Geir Sundstøl på en rekke strengeinstrumenter. Bjellas faste band; Kenneth Kapstad (trommer, perkusjon), Eirik Øien (bass), David Wallumrød (clavinet, hammondorgel, orgel), er også med på å gjøre «Velkomen skodde» til en musikalsk fest. At stemmene til Astrid S, Karin Okkenhaug, Runa Cecilie Waterloo Hovstein, døtrene Beate og Bergljot Bjella og Kvedarkvintetten fra Ål slipper til, tilfører musikken både nyanser og særpreg. Erland Dalens innsats må også fremheves.
Koringene er noe av det vakreste på hele plata, og direkte nydelig blir det når Karin Okkenhaug på «Kald og reservert» bruker stemmen på den måten som Leonard Cohen ville foretrukket. Måten David Wallumrød og Geir Sundstøl utvider lydbildet med hammondorgel, omnichord, pedalsteel og kor er forbilledlig. Koringen og bruken av langeleik og hardingfele på lett intense «Tilbake til byen», treffer også den berømte blinken.
På to av låtene, «Livet er for dem som vil leve» og «Kjell Hårspray», dukker Steinar Albrigtsens varme stemme opp. Førstnevnte er en fin, visepreget låt som krydres med 12-strengs dobro, pedalsteel og nylonstrenger. «Kjell Hårspray», med albumets muntreste og lett parodiske tekst, svinger som bare rakkeren godt hjulpet av Mark Ribots viltre elgitar. Astrid S’ stemme dukker også opp underveis.
Som om ikke dette ikke var nok, har Bjella ganske sensasjonelt fått god hjelp fra internasjonale størrelser som Daniel Lanois og allerede nevnte Marc Ribot.
Førstnevnte, som er mest kjent for sitt samarbeid med Tom Waits og Elvis Costello, er med på flere spor. På fantastisk fine «Himmelen var vid» er gitararbeidet til Ribot så tilstedeværende at opplevelsen av å befinne seg i Tom Waits’ og John Luries skakke musikalske univers aldri er langt unna. At Astrid S bidrar med vakker og lun vokal, er både litt uventet og skikkelig gøy.
På den lettbente og melodiøse singelen «Sundreberget», byr Ribot på både elgitar, el-sitar (jepp) og pedalsteel i et lydbilde som ellers preges av nydelig piano og kor (Bergljot Bjella). På avslutningslåta, «Lengte, lengte», slipper Ribot til med både althorn og akustisk- og elgitar. Erlend Dahlens bruk av xylofon og sag tilfører låta en deilig og litt skummel og mystisk dimensjon. At tankene går til en god blanding av Bjella, Waits og Cohen, må sies å være et stort pluss for de fleste av oss.
På det stemningsfulle og saktegående åpningssporet, «Skodde», bidrar Daniel Lanois både som arrangør og musiker. Den første versjonen av låta ble sendt til Lanois i Toronto, med det resultatet at han med hjelp av piano, pedalsteel, bass, shaker og symfoniske dubs, bygde om nesten hele låta. Hvilket må sies å ha vært et svært vellykket trekk. På den litt spøkelsesaktige «Du» åpner det seg et lett magisk og vidunderlig musikalsk univers der den ettertenksomme teksten holdes forsiktige i ørene av tre kvinnelige korister, piano, omichord og steelgitar.
Når man begynner en låt med «Eg sit i kjelleren i sol og regn», skjønner man at protagonisten ikke er å betrakte som en ihuga fremtidsoptimist. Men, fortvil ikke, «Høge Nord», er enda en låt som er med på å understreke at «Velkomen skodde», er nok et svært vellykket musikalsk prosjekt fra en av Norges ypperste artister.
Stein Torleif Bjellas påvirkning og innflytelse på norsk visekunst de siste årene er betydelig. En visekunst han mer enn gjerne krydrer med både rockefot og det mange i dag beskriver som americana. Gjennom musikken har Bjella i hele karrieren utforsket kriker og kroker i bygdesamfunn landet rundt, godt hjulpet av gnistrende gode beskrivelser av menneskeskjebner både på godt og vondt. En utforsking han fortsetter med på «Velkomen skodde».
Bjellas kjærlighet til skikkelsene han beskriver gjør at tekstene hans oppleves som både varme, ettertenksomme og annerledes. Noe som i stor grad skyldes at sangene handler om ekte mennesker, uavhengig av bakgrunn, etnisitet eller overbevisning. Sanger om å finne fotfeste og om lengsler og drømmer som skjuler seg i skodda som, kanskje, før eller senere vil lette. Og sånn sett er også Bjella en håpets trubadur utstyrt med varm og tilstedeværende sangstemme som er med på å tilføre musikken hans noe helt eget og unikt.
Foto: promo
