Plateanmeldelse: Beth Orton – «The Ground Above» (album, 2026)
Mange forbinder Beth Orton med hennes vokalbidrag for artister som William Orbit, Andrew Weatherall, Red Snapper og, ikke minst, Chemical Brothers på midten av 1990-tallet. Ortons solokarriere spenner seg over tre tiår fra debutalbumet «Trailer Park» (1996) fram til ferske «The Ground Above» (2026).
Orton er kjent for sin «folktronica»-lyd, som blander elementer av folkemusikk og elektronika, og akkurat dét gjør hun til gagns også på sitt nye mesterverk, med den forskjell at dette er et album spilt inn med minimal bruk av elektroniske instrument. Til gjengjeld er det rikt på den typen førsteklasses akustisk lydbilde man vanligvis assosierer med jazz; piano (Sam Beste), trommer, gitar og bass utgjør kjernen, smakfullt krydret med blåsere, wurlitzer, fløyte og congas. Beth Orton trakterer en god del av tangentene selv, og det musiseres så fint at det nesten ikke er til å tro!
Åpningsrekka med den stemningsfulle «The Ground Above», den svært sterke «Before I Knew», den tøffe «Cigarette Curls», den catchy, jazzete «Waiting» og den usigelig vakre «Celestial Light» savner nesten sidestykke i dagens musikkflora. Instrumenteringen og live-følelsen gir selvfølgelig denne egenproduserte plata et tidløst preg. Det oppleves som om albumet kunne vært spilt inn i hvilket som helst tiår siden 50-tallet.
Orton kjemper mot tidens demoner, alderdommen som nærmer seg, stadig nærmere stupet, men aldri uten lyspunkter og håp. Plata runder av med den knallsterke, nesten beatleske frihetselskende «Otherside», hvor Orton nærmest messer fram budskapet i en mørk gospel:
/ I heard the blackbird sing and knew I hadn’t slept / A sound so full of hope that finally I wept / What do I know of this sweet life, what do I care? / Her voice rang out, I am alive, I am still here / And I sing out for my freedom / I sing out for my life / I sing out for another day / I get to make it right
Og nevnte jeg at Beth Orton har produsert selv? Jepp, slå den!
Foto: Beth Orton’s homepage
