Plateanmeldelse: The Mountain Goats: «Days» (album, 2026)
John Darnielle og hans Mountain Goats, som slapp sitt debutalbum i 1994, må være et av tidenes mest oppfinnsomme, originale og slitesterke band. Man vet aldri helt hva man får, bare at det som regel er både underholdende og svært bra. Fjorårets kritikerroste bidrag, «Through This Fire Across From Peter Balkan», er en musikal om et skipbrudd pakket inn i storslåtte arrangementer i et musikalsk landskap der pop og rock er hovedingrediensene. På «Goths» fra 2017 er temaet i tekstene gothmusikkens mystiske og underfundige univers.
Med låttitler som «Song For Layne Staley», «Charlie Sheen Reaches Out to the Feds», «Hidden Majesty of Later Venom Albums » og «Annie Haslam Imperial Phase», kreves det at man må google ganske aktivt om man ønsker å forstå hva tekstene på Mountain Goats’ nye album, «Days», handler om. At Layne Staley var vokalist i Alice In Chains, er trolig kjent for musikkentusiaster. Men visste du for eksempel at Annie Haslam var vokalist i det britiske progrock-bandet Renaissance på 70-tallet? Ikke det, nei.
Og hvem er det som står og gauler om et rusmiddel i låta «Woodstock»? Om du tror at du får vite hvilke plater det er snakk om i «The Best Hard Rock Albums 2013», må du tro om igjen. En låt som rusler av gårde i et svært behagelig tempo med et lydbilde fylt med blåsere og varsom tromming. Ikke helt det man forventer, med andre ord. Men, sånn er det ofte med musikken til The Mountain Goats. Overraskelsesmomentene ligger på lur der du minst venter det.
Noe «Shallow Grave», tittellåta og «Last Day» er gode eksempler på. Tre melodiøse, uptempo-låter som ved første møte fikk undertegnede til både å trampe takten og smile. Men det var før tekstene om død og forgjengelighet hadde gjort sitt inntog i min lett forvirrede hjerne. Kontrastene i melodi og tekst kunne nesten ikke vært større. Hva som er fantasi og virkelighet er heller ikke nødvendigvis åpenbart. «Candlebox» handler for eksempel om et fiktivt oppvarmingsband som reiser på turné med hardrockbandet Candlebox en gang på 90-tallet.
Tematikken i låtene er i hovedsak lagt til 70-, 80- og 90-tallet, og albumets liv begynte som en spøk på sosiale medier der Darnielle fortalte at han skulle skrive en låt med tittelen «Contemplating Pearl Jam in the Carolina Dawn». Et album som skulle være en slags oppfølger til «Goths». Tittel? «Grunges», så klart, men sånn ble det altså ikke.
Selv om flere av låtene referer til hardrock, beveger musikken på «Days» seg i et langt mykere musikalsk landskap der elementer fra klassisk pop og rock stort sett preger et lydbilde der det er plass til diverse gitarer, bass, trommer, piano, keyboard, synth, harpe, valthorn og helt sikkert mye mer. Foruten Darnielles lett gjenkjennelige vokal fylles også flere av låtene med deilige vokalharmonier. På «Hidden Majesty of Later Venom Albums», bidrar selveste Janis Siegal (The Manhattan Transfer) med sjelfull vokal.
«Days» er fylt med så mange sterke låter at det klatrer ganske høyt opp på lista over The Mountain Goats’ beste utgivelser så langt i karrieren. Et album bestående av en god blanding av spretne, melodiøse, saktegående og nydelig arrangerte sanger, fylt med tekster av den svært underholdende, fiffige og ekstraordinære sorten.
Foto: Alan Velasco (promo)
