Historisk sett har Popklikk konsentrert seg om anmeldelser av album. Noe vi kommer til å fortsette med. Men, fordi vi mottar så mye ny musikk i mailboksen, føler vi at det også er på sin plass å anmelde noen ferske enkeltlåter/singler.   

Spalten «Popklikk: Ferske spor», er en blanding av korte låtanmeldelser og spalten «Best akkurat nå» (som nå er pensjonert). Sagt med andre ord: Heretter kan du lese kortanmeldelser av nye låter samtidig som du kan boltre deg i en velfylt spilleliste bestående av det Popklikk mener er de beste nye låtene akkurat nå (spillelista finner du alltid nederst i saken).

Odd Nordstoga: «Ein song som finst»

Nå snakker vi, mister Nordstoga. «Ein song som finst» fungerer aldeles utmerket i akustisk format (ligger også på strømmetjenester), men den vokser seg både større og sterkere i Kåre Chr. Vestrheims luftige og storslåtte produksjon. Med hjelp av svært dyktige musikere (de beste i klassen, vil mange si) og nyansene i lydbildet, trer melodien fram i så stor grad at låta forvandles til en pop-låt av ypperste sort. Litt sånn Ulf Lundell møter Hellbillies. Som alltid med Nordstoga er teksten svært god. 

Teenage Fanclub: «Day In The Sun»

På ingen måte nyskapende fra Glasgow-gjengen, men om du, som meg, digger gjengen, er dette akkurat hva du trenger. «Day Of The Sun» gynger av gårde på beste vis anført av en deilig melodi, janglete gitarer, stødig tromming, keyboard og nydelige harmonier/koringer. Myk powerpop av beste sort. 

Futurebirds: «Pretty Eyes»

Nok en fulltreffer fra svært produktive Futurebirds. «Pretty Eyes» er en nydelig countryrock-ballade, der særlig vokalprestasjonene går rett inn i sjela. Det åpne og luftige lydbilde, fremkalt av Brad Cook, fylles på utsøkt vis med diverse gitarer, keybord, steelgitar, trommer og deilige vokalharmonier. At tankene går til SUSTO er et stort pluss i margen. 

Dexys Midnight Runners: «You’ve Got The Love»

Kevin Rowland og gjengen gjør det både enkelt og storfint. Vi snakker soul møter disco møter pop i en låt der Rowlands smått legendariske vokal dominerer lydbildet godt hjulpet av kvinnelige vokalharmonier, trillende piano, strykere og takfast driv fra både bass og trommer. Små temposkifter underveis tilfører låten både melodiøs kraft og variasjon. 

Odd Nordstoga: «Ein song som finst»

Nå snakker vi, mister Nordstoga. «Ein song som finst» fungerer aldeles utmerket i akustisk format (ligger også på strømmetjenester), men den vokser seg både større og sterkere i Kåre Chr. Vestrheims luftige og storslåtte produksjon. Med hjelp av svært dyktige musikere (de beste i klassen, vil mange si) og alle nyansene i lydbilde, skyter melodien fart, og vips høres låta ut som en så godt som perfekt hybrid av Hellbillies’, The War On Drugs’ og Nordstogas musikalske universer. Terningkast full pott. 

Greg Freeman: «Indu»

Nok en knallsterk, melodiøs og vindskeiv rocklåt fra Freeman som ga ut et av fjorårets beste album, «Burnover». Vi snakker skranglete gitar og vokal, puttet inn i et lydbilde der det også er plass til både trompet, fiolin og snerten harmonivokal av Anna McClellan. Sagt med andre ord: Råhet og eleganse i en og samme låt.  

The Tubs: «Stoop to Me»

En herlig, energisk låt som fyker av gårde. Litt sånn melodiøs folkpunk typ The Pogues møter Richard Thompson med et lydbilde fylt av janglete gitarer, kassegitarer, fele, keybord, steintøff tromming og fine koringer. Rått, melodiøst og veldig avhengighetsskapende. Walisiske The Tubs forsetter å imponere.

Andy Crofts: «Human Touch»

Andy Crofts, kjent fra bandet The Moons og som medlem av Paul Wellers liveband i 15 år, har akkurat sluppet sitt debutalbum, «Melody Boy». «Human Touch» er en lettbent og svært fengende låt med beina godt planta i 60-tallet. Utsøkte koringer og en florlett produksjon tilfører låta en luftig og sofistikert dimensjon, og er bare en av mange svært tiltalende låter fra et album som sender tanken til utøvere som The Kinks, The Zombies og Paul Weller. 

The Jayhawks: «American Midnight»

En ganske intens og insisterende låt som gynger av gårde på er hav av gitarer, mandolin, trommer og piano. Stemmen til Gary Louris er både sterk, klar og tiltalende. «American Midnight er på mange måter en klassisk Jayhawks-låt tilført noen små doser Tom Petty-vibber. Og da gjenstår det bare å ta av seg støvet å bøye seg i hatten. 

Lambchop: «The New World Wave»

Meget dempet og ganske så vakkert fra Lambchop og Kurt Wagner, som heldigvis har lagt autotune-perioden bak seg. Wagner snakkesynger seg gjennom låta bakket opp av  nydelige koringer, gitar og Justin Vernons banjoklimpring. «The New World Wave» vokser for hver gjennomlytting og er nok en flott smakebit fra Lambchops nye album som snart slippes løs på verden.

Neil Young: «Second Song»

Oj, oj – dette treffer meg ganske så hardt, selvom låta er både stillegående, repetetiv og og i utganspunktet alt for lang (over elleve minutter). Men, det er noe med sårbarheten i stemmen til Young, kombinasjonen av de slentrende gitarene, munnspillet, hammondorgelet og teksten som berører meg sterkt. Det hviler noe vakkert og nesten hypnotisk over det hele. Enkelt, genuint, vemodig og smått magisk. Wow!