Plateanmeldelse: This Is Lorelei – «The Singer in My Band» (album, 2026)
This Is Lorelei er New York-baserte Nate Amos’ soloprosjekt, en fyr kjent fra duoene My Ideas (med Lily Konigsberg) og Water From Your Eyes (med Rachel Brown). This Is Loreleis album «Box For Buddy, Box For Star» fra 2024, var så originalt og overbevisende at jeg beskrev det som et musikalsk funn.
På oppfølgeren, «Holo Boy» (2025), gjorde Amos, som på forgjengeren, stort sett alt på egen hånd. En plate bestående av korte, konsise og energiske låter med sterke melodier spilt inn i et knøttlite rom i Amos’ egen leilighet, der alle låtene var nyinnspillinger av sanger som var utgitt i perioden 2014-2021. Begge de nevte utgivelsen oppleves som skikkelige overskuddsprosjekter der Amos hengir seg til forskjellige musikalske sjangre uten at det går utover den melodiske kraften som er selve hjertet i musikken.
Tidligere i år ble «Box For Buddy, Box For Star» sluppet som dobbeltalbum, selve originalen og en plate med stor sett bare coverlåter av en haug eminente artister som for eksempel Waxahatchee, JD Lenderman og Jeff Tweedy. Sagt med andre ord: Nate Amos er i skuddet. Katie Crutchfields aka Waxahatchees versjon av «Where’s Your Love Now» er både annerledes og nydelig utført. Jeff Tweedys versjon av «My Boy Limbo er jekka et par hakk opp ved hjelp av både piano, gitarer og harmonier. Noe som gjør at det høres ut som en veldig fin Wilco-låt.
På sitt nye album, «The Singer in My Band», fortsetter Amos å imponerer, selvom han ikke når helt opp til nivået på «Box For Buddy, Box For Star». Noe som nok i stor grad skyldes at sistnevte oppleves som et noe mer sprudlende og sjangeroverskridende album der Amos tar litt flere sjanser musikalsk. Men, bevares, Amos fremstår fremdeles som en av de mest spennende artistene akkurat nå innen sjangre som indiepop og americana.
Fordi låtene på «The Singer in My Band» ble skrevet mens Amos var på turné, er det hans første «road record»: «The ideas incubated while daydreaming in the car without access to any instruments, so instead of being home and writing on the guitar or a computer, they developed slowly and subconsciously, existing as a sort of intangible thing while looking out the van window.» Tekstmessig spinner Amos historier rundt en rekke fiktive personer som Sarah, Genevieve, Joey og Buddy.
Amos har som vanlig tatt seg av miksing, produksjon og spiller stort sett alle instrumentene selv. Unntakene er den gnistrende banjoen på tittellåta som faren hans, Bob Amos, står bak, og koringer litt her av der av Sarah Amos (søster) og Al Nardo (partner). På den gitardrevne, spretne og fengende country-låta, «I Haven’t Seen My Love For Quite Some Time», bidrar sistnevte med nydelig sang.
Resultatet er en plate som er litt mer nedpå og country-inspirert enn Amos’ tidligere utgivelser. En musikalsk dreining som passer Amos godt. Når det er sagt, består plata også av opptil flere energiske up-tempo låter pakket inn i svært smittende melodier der energiske el-gitarene er med på forme lydbildet. Noe platas to mest umiddelbare spor, «Billy Came Back» og «The Kid With The Crown», er herlige eksempler på. To låter som for meg til å tenke på både Eels og They Might Be Giants.
Albumet åpner med sterke og lett countryfiserte «I Will Eat My Heart in the Morning Light», som rusler av gårde bakket opp av akustiske gitarer, trommer og bass, som glir over i indierockerne «Oh Now Not My», som er den eneste låta på plata jeg ikke har fått helt dreisen på ennå.
«Watching Heaven Fall» er en så godt som perfekt miks av country og pop, med deilige koringer og et fint refreng omkranset av mye eminent gitarspilling av den akustiske sorten. «Sailing (My Baby’s Down», kan minne om noe Elliott Smith kunne laget på en god dag, mens tittellåta er en (nesten) vaskeekte og svært energisk bluegrass-låt man ikke kan unngå å bli i godt humør av. «Hey Sarah It Is Gonna Rain Forever» høres ut som en miks av Richard Thompson Elliott Smith, en låt der lydbildet domineres av akustiske gitarer, der både fele og el-gitar tilfører låta både variasjon og vellyd.
«The Singer in My Band» er et imponerende musikalsk prosjekt, og Amos’ mest helhetlige album så langt i karrieren. Der «Box For Buddy, Box For Star» spriker i flere retninger, er «The Singer in My Band» langt mer fokusert og konsistent. Noe som kler Amos’ svært godt, selvom vi går glipp av noen av de musikalske krumspringene han benyttet seg av på sine tidligere utgivelser.
Foto: Eve Alpert (promo)
