Plateanmeldelse: Matilda Mann – «Kismet» (album, 2026)

Britiske Matilda Mann kommer fra Vest-London. Hun har hittil gitt ut fire EP-er pluss albumet Roxwell (2025), og nå er hun ute med sin andre fullengder.

Mann har som så mange beveget seg vekk fra et mer folkrock-orientert lydbilde med innslag av indierock over i et mer kommersielt pop-landskap, selv om det er forkledd med lapsteel, orgel, fløyte, fiolin, trompet og andre akustiske elementer. Personlig synes jeg at Mann har mistet litt av særpreget underveis, men for all del, «Kismet» byr på mange fine øyeblikk. 

«Kismet» betyr som kjent skjebne på tyrkisk, så da er det vel skjebnen da, at Matilda Mann også ble popartist. Plata åpner i hvert fall med veldig fine «Chain Reaction», fulgt av den florlette, fløytespillende «The Fig Tree» og den like lette «Imagine That Now». 

Så langt er alt vel, selv om det røsker litt for lite i produksjonen. Andresingelen «Make Up» viser at Mann kan skrive radiovennlige låter. «Bittersweet» er samskrevet med svenske Mats Sandahl, uten at det tilfører så mye.

Albumet er i likhet med «Roxwell» produsert av Jonah Summerfield (Holly Humberstone med flere). Denne gangen har Summerfield strukket seg lenger for å tilfredsstille massene, men han tilfører heldigvis også tidsriktig retro-sound, til tider litt Motown-light. «After the Love» og «Haunted» har også vært ute som singler. Begge er kule retrolåter av typen nevnt overfor, de mangler bare litt for å fange oppmerksomheten.

Forsøket på å nå et større publikum og å være en artist med integritet er en hårfin balansegang. Mange er dem som har fått kjenne på det.