Plateanmeldelse: The Tubs – «Hard Life» (album, 2026)
Walisiske The Tubs så dagens lys i 2019 da Owen Williams og George Nicholls, med fortid i det herlige bandet Joanna Gruesome, fant tonen. Med debutalbumet «Dead Meat» (2023) og oppfølgeren «Cotton Crown» (2025) klinka bandet til med to helt ekstraordinære plater fra et band selv de færreste norske musikkelskere kan navnet på.
Etter to album, tenkte jeg at gjengen mest sannsynlig kom til å snuble litt på sitt tredje, «Hard Life». At to råsterke album på to år hadde gjort at Williams & kompani hadde gått litt tomme for ideer og at energien hadde dabbet litt av. Noe som ville vært helt naturlig.
Men, neida. På «Hard Life» høres fremdeles The Tubs ut som en svært energisk og skranglete miks av artister som Richard Thompson, The Smiths, Television, Twerps, The Go-Betweens, Hüsker Dü, The Replacements, Teenage Fanclub og Cleaners From Venus. Og da spesielt de to førstnevnte, for rett som det er høres det nesten ut som om Richard Thompson og Johnny Marr er medlemmer av bandet. Stemmen til Owen ‘O’ Williams’ er fremdeles skremmende lik en ung utgave av Richard Thompson. Noe som selvfølgelig kun er et kvalitetstegn samtidig som det også er med å gi bandet særpreg.
Musikalsk befinner bandet seg fremdeles i er usedvanlig friskt musikalsk landskap der en sjarmerende miks av folkrock, alt.country, punk, indierock, skranglerock og jangle/powerpop tar seg godt til rette i lydbildet. Sammenlignet med de to forgjengerne, oppleves bandet denne gangen muligens en smule mer kontante og litt mindre vimsete.
Foruten Williams (vokal, låtskriver, gitar, keyboards, bass) og Nicholls (gitar), bidrar Taylor Stewart (trommer), Max Warren (bass), Chris Haig (fele), Rachel Kenedy (keyboards), Dan Lucas (gitar) og Lan Mc Ardle (harmonier/koring). Sistnevte er kjent fra Ex-Vöid og tidligere nevnte Joanna Gruesome. De fire første er ryggraden i bandet.
Visstnok beskriver bandet seg seg selv som et «Celtic jangle boyband», noe som trolig skyldes at de evner å lage helt vanvittig fengende melodier samtidig som de pøser på med så mange hooks at musikken tidvis kan minne om tradisjonell popmusikk. Når det er gjort tilføres det tighte lydbildet store doser med både janglete og tøffe el-gitarer, akustiske gitarer, tettsittende trommer, deilige harmonier og sist men ikke minst, en fele som tilfører musikken et keltisk og folk-aktig preg. Og vips, så har du suksessoppskriften på hvordan man lager indie-pop med røtter i både janglepop og folkemusikk.
«Hard Life» består av 12 spor som sklir gjennom den musikalske sikkerhetskontrollen med glans. De fleste av låtene er fylt med så mye energi, melodisk kraft og musikalsk lekenhet at de fester seg så til de grader at undertegnede har gått og nynnet på minst fem-seks av dem hele uka. Noen ganger til og med samtidig. Som for eksempel tittellåta, «Who’s Gonna Love You Now», «Stoop to Me», «Hell», «Now And Then», «In Your Place» og «Do Yourself A Favour». Sistnevte, som er krydret med svært lekne tangenter, er noe av det mest avhengighetsskapende jeg har blitt utsatt for på svært, svært lenge. At «Stoop to Me» gir meg litt The Pogues-feeling, er som ren bonus å regne.
Men det er ikke alt som suser av gårde på «Hard Life». «As Long As You Leave» er en vakker låt utstyrt med en sår tekst, mens «Didn’t I Say» rusler av gårde pakket inn i en fin melodi. Det høres også med til historien at Owen Williams er en langt over gjennomsnittlig god tekstforfatter, så selvom melodiene ofte spiller hovedrollen, anbefales det å bruke litt tid på tekstene også. I musikkmagasinet Uncut sier Williams blant annet følgende: «Lyrically, the record is mostly about the dust settling post-grief, diminishing excuses, the process by witch sympathy turns to pity and pity turns to irritation. And how it can be freeing to stop feeling sorry for oneself.»
Fordi The Tubs har modnet litt som et band, samtidig som de fremdeles er i besittelse av all den kreative energien som preget de to første platene, er «Hard Life» -tro det eller ei – deres beste album så langt i karrieren. Et album som for undertegnedes del er årets beste utenlandske utgivelse så langt i år. For tro meg; livet blir garantert litt mindre hardt om du smetter ned mellom rillene og lar deg rive med at The Tubs’ fantastiske musikalske univers.
Foto: Robin Christian (promo)
