Historisk sett har Popklikk konsentrert seg om anmeldelser av album. Noe vi kommer til å fortsette med. Men, fordi vi mottar så mye ny musikk i mailboksen, føler vi at det også er på sin plass å anmelde noen ferske enkeltlåter/singler.   

Spalten «Popklikk: Ferske spor», er en blanding av korte låtanmeldelser og spalten «Best akkurat nå» (som nå er pensjonert). Sagt med andre ord: Heretter kan du lese kortanmeldelser av nye låter samtidig som du kan boltre deg i en velfylt spilleliste bestående av det Popklikk mener er de beste nye låtene akkurat nå (spillelista finner du alltid nederst i saken).

Sondre Lerche: «Drive Me Away From You»

«Drive Me Away From You» er en romantisk, storslagen og veldig lett låt å like. En låt som sender tankene til 60-tallet, tidlig The Bee Gees, Beach Boys og Phil Spectors berømte lydmur. Lerches vokal flyr noen ganger så høyt at man nesten blir redd for at han ikke skal komme ned igjen. Noe han selvfølgelig gjør med bravur. Fra en ganske rolig begynnelse bygger låta seg sakte men sikkert opp før den avsluttes i en eksplosjon av midistrykere, elektriske gitarer, keyboard, mellotron, moog og en nydelig improvisert trombone-lek utført av Emil Bø. Tekstmessig er «Drive Me Away» en blanding av en hymne til kjærligheten og en kjærlighetserklæring.

Paul Heaton: «Can’t Get Next To You»

Paul Heaton, som er mest kjent som frontfigur i The Housmartins og The Beautiful South, har akkurat sluppet et glimrende soloalbum, fylt med låter som spretter litt i forskjellige retninger. Som alltid er han en mester når det gjelder å skrive gode melodier og interessante tekster. Plata heter «Jenius» og åpner med «Can’t Get Next To You», en lykkepille av en låt der pop og rock møtes i en deilig melodi og et fengende refreng. På harmonivokal bidrar Rianna Downy med sin praktfulle stemme. Anbefaler på det sterkeste å sjekke ut hele albumet, der Downy er en svært viktig bidragsyter. 

Lars Winnerbäck: «Mirakel»

«Mirakel» er en rolig ballade som bygger seg sakte men sikkert opp. En klassisk Winnerbäck-låt utstyrt med en ettertenksom, søkende og tidvis nostalgisk tekst som begynner med at jeg-personen sitter på skolen i 1984 iført en «Destroyer»-t-skjorte (KISS). Sandra Widman bidrar med fin harmonivokal. «Mirakel» er en sang om drømmer, lengsler, de små, men viktige, tingene i livet og om å ta dagene som de kommer.  

Echo & The Bunnymen: «The Light That Surrounds You»

De lærde vil muligens strides om denne, men jeg liker det jeg hører. Noe som først og fremst  skyldes at låta er i besittelse av både melodiøse muskler og en luftig, spretten og ganske pop’ete produksjon. Ian McCulloch synger som bare han kan, omgitt av Will Sergeants gitarer og Clem Burkes trommer. «The Light That Surrounds You» er den andre singelen fra bandets nye album, «Apples for Isaac», som slippes den 18. september. 

Fangst: «Alltid nær deg»

Med hjelp av deilige trommebeats, sveipende gitarer, tung bass og en fin melodi, kaster Fangst ut sin siste singel, før de slipper løs sitt tredje album, «3000», den 4. september. «Alltid nær deg» leker seg på elegant vis i et landskap der pop og rock møtes sånn cirka på midten. Johannes Fjeldstads stemme er akkurat passe sløy og litt raspete i kantene. Måten bandet vrir litt på det sånn cirka midtveis, tilfører låten både litt ekstra swung og variasjon. 

2nd Grade: «Anywhere Girls»

I slutten av juli slapp Popklikk-favoritten 2nd Grade den gnistrende gode singelen «Cellophane Girls» som de nå følger opp med sånn cirka like fine «Anywhere Girls». 2nd Grade er et høyst oppegående og lett skranglete powerpop-band fra Philadelphia som har sluppet fire svært gode album. Om de to ovennevnte singlene representere de 20 låtene på deres kommende album, «Boys And Girls», kommer det til en bli en fest av et utgivelse . 

Fountains D.C.: «Marianne»

Jøye meg, snakk om å kjøre på sånn rent produksjonsmessig. Lydbildet er så stappfullt av strykere, trommebeats, gitarer, synth, bass og helt sikkert veldig mye mer. Litt sånn Depeche Mode møter David Lynch-aktig. Tidvis blir det så pompøst at det nesten tipper over. Men det gjør det heldigvis ikke. Strykerarrangementene tilfører derimot musikken en melodiøs framdrift som kler låta usedvanlig godt. Resultatet er en imponerende, cinematisk låt fra et irsk band som stadig tar nye steg i sin ferd med å erobre hele universet. 

Sara Fjeldvær: «Leave Me»

Rett og slett en nydelig balladeaktig låt puttet inn i en svært forseggjort lydbilde med plass til både strykere, mellotron og vibrafon. Låta ble spilt inn sammen med Fjeldværs glimrende album, «Love and Other Songs», der det av mystiske årsaker ikke ble plass til den. Men da er det enda godt at Fjeldvær slipper den løs nå. Fjeldværs lett vibrerende og distinkte vokal er en fryd og høre på.

Ingvill Flottorp: «Hourglass»

Nok en flott låt fra Flottorp (jada, jeg vet, bare måtte). Vi snakker country møter psydeliske vibber ispedd litt folketoner. Flottorps stemme har egenart som treffer umiddelbart. Omgitt av en el-gitar som vandrer rundt i lydbildet der det også er plass til både fele og tverrfløyte, synger hun sangen i land med god margin. Resultatet er en vakker og litt finurlig sang som våger å utfordre en smule ved å gå nye veier uten noen gang å være i nærheten av å snuble i skjørtekanten.