Julen er som kjent et forjævlig stress og adventstiden et reint HÆLVETE for oss i middelklassen. Men det blir jo ikke AKKURAT bedre selv om vi har begynt på et nytt, blankt år. Middelklasseproblemene fortsetter å tårne seg opp i 2015.
NB! Vi gjør oppmerksom på at artikkelen inneholder banning og stort sett selvopplevde, virkelighetsfjerne problemer.
Funker det å skylle ut all dritten man har puttet i seg i julen? Vil det å kun drikke nesle-te i en uke rense meg for all kvalitetsosten med fikensyltetøy på topp jeg har klart å måke i trynet mitt? Eller er detox en scam? Kan detox likevel gi en slags psykisk gevinst? Er det moralsk forkastelig å faste når så mange mennesker i verden sulter? Dette er så VANSKELIG å forholde seg til..
2. Matgaven
Når vi først er på temaet. Dersom du, som jeg, lever i middelklassehælvete har du nok fått en del eksklusive matvarer til jul. En foie gras på boks her, håndlaget konfekt der. Det er jo så greit med mat i gave til oss som har alt. Men tenker de som gir bort deilig mat på hvor FRYKTELIG det er å sitte i januar med et kjøleskap som skriker kalorier? Ikke det nei. Det er rett og slett en belastning, kan jeg fortelle dere.
Les også: Mitt middelklassehælvete – fra sashimi til Øyafestivalen
3. Shoppestopp med gavekort
Et annet viktig middelklassetema i januar er shoppestopp. Shoppestopp er middelklassens ultimate selvofringsrituale og resulterer i enormt god selvfølelse og samvittighet. Ikke minst kan man selvskryte uhemmet i sosiale medier om hvor flott livet har blitt etter at man sluttet å kjøpe greier. «Se jeg har penger, men jeg bruker dem ikke for jeg har funnet indre ro!!» Problemet er at mange har fått gavekort til jul. Og det er jo synd å la salget til Acne eller Filippa K bare seile forbi uten så mye som at en LBD tar veien inn i det allerede overfylte klesskapet. Er det å bruke et gavekort EGENTLIG et brudd på shoppestoppen? Kjør debatt!
4. HBO eller Netflix?
Det er en stund til Orange drar på med en ny sesong. Samtidig så er det bare en måned til House of Cards braker laus. Og jeg har flere sesonger med Girls igjen før samvittigheten min er ren. Kan jeg forsvare å ha begge tjenestene? Det føles litt for voldsomt. Og kan vi bli enig om hvordan vi forholder oss til plotspoiling i sosiale medier? Som et samfunn må vi sammen klare å utforme noen gode regler på disse tingene. Ellers er jeg redd at det kan gå på helsa løs.
5. Mail….kimp?
Og når vi først er inne på det. Hva i innerste MIDDELKLASSEHÆLVETE skal man finne på når man er ferdig med siste episode av Serial på podcast? Da kan man ikke lenger gå rundt med et lurt smil og være en sånn hemningsløst irriterende person som har samtaler à la: «Hvilken episode er du på i Serial? Hva! Hører du ikke på Serial? Da går du glipp av noe altså!» Lysglimtet er at det hælvetes middelklasselivet gir en korttidshukommelse når det kommer til det man ser, leser og hører på nivå med en gullfisk med promille. Så det er grunn til å tro at jeg kommer til å glemme hele plottet innen det neste kvarteret. Da er det jo mulig å bare snu bunken. Det finnes også andre irriterende personer der ute som allerede har funnet neste obskure podcast man bare MÅ få med seg. (Jeg har hørt rykter om at det siste nye er podcast på vinyl). Men det er stress å hele tiden følge med på hva som gjelder. Blir helt utslitt jeg.
Som dere ser. Livet på solsiden er hardt. På så mange måter. Ønsker du deg elbil men frykter at bagasjerommet er for lite når du skal på hytta? Klarer du ikke å elske kimchi? Sliter du med etikken rundt at du har laget hjemmelagede meiseboller av andefett? Alle utfordringer er egentlig for små, men sharing is caring. Send ditt problem til elisenyborgeriksen@gmail.com
