Den beste musikken på 80-tallet (2)?

Born-in-the-USA (platecover)Å plukke ut låter til den andre lista med låter fra 80-tallet skulle vise seg å bli en vanskelig øvelse. Målet denne gangen var nemlig å lage en spilleliste som var litt mer rufsete og røffere i kantene enn den forrige.

Den største utfordringen var å plukke vekk låter. Det ble nemlig, tro det eller ei, laget uendelig mye god musikk for folk som trivdes best i sorte klær og lisseslips på 80-tallet. Folk som styrte unna det meste som ble spilt på radioen eller vist på MTV.

(Du kan høre de første spillelista her)

Folk som vanka på Sardine’s, Vika teatret og Cruise cafè etter å ha spilt gjennom alle de nye platene som var kjøpt inn i løpet av uka på fredagens vorspiel.

Folk som oss.

At alle de 65 låtene som fyller spillelista kunne møtt oss da vi dundret gjennom svingdørene på Cruise cafè, er ikke bare en deilig tanke. Det er også en bekreftelse på at 80-tallet var langt mer enn den musikken folk flest forbinder med dette tiåret.

God lytting, folkens!

 

 

 


Publisert

i

, ,

av

Kommentarer

3 kommentarer til “Den beste musikken på 80-tallet (2)?”

  1. terje ramstad avatar
    terje ramstad

    Lista er nok litt kort for jeg ser hverken engelske Smiths, amerikanske The Call, australske Triffids og Hoodoo Gurus, iconet Iggy Pop, spinoff-bandet Danny & Dusty, sjefen Lou Reed eller selveste (og dengang spiselige) Chrissy Hynd og Pretenders!? Pretenders, hallo, de definerte jo mye av 80-tallets evne til å ikke bare pudle men også rocke. Gir ellers kudos til dere for å liste Townshend og utelate de mektige The Who siden Roger Daltrey så nesten tysk-dust-med-glitter ut og platene deres var så rævva på 80-tallet. I samme båt befant også Status Quo seg stort sett selv om de hadde et par hits i perioden som ikke var så helt ille. Stones fikk jo akkurat kitta inn Tattoo You i 81, akkurat nok til å forsvare inkludering her. Zevon kunne med fordel vært representert med noe fra Sentimental Hygiene men det blir ca. hipp som happ. Hvor dere har gjort av Lou Reed som virkelig spikra nådeløs twin-guitar-attack på Blue Mask i 82 kan man jo lure på (mens man lurer på hvor Doin The Things We Want To + tittellåta fra New Sensations 1984 er blitt av). Til og med Growing Up In Public 80 er jo en masterpiece. Da unnlater jeg jo seff å nevne den monumentale New York 89 som også nådde kommersielle høyder i tillegg til å rule på alle tenkelige fronter (som f.eks. den tørreste og råeste lyden ever). Og som jeg bruker å si om The Call: hadde U2 latt seg inspirere litt mer av dem og litt mindre av Simple Minds så ville de nådd langt. Litt subjektivt noe av det her kanskje, men det trengs for å svelge puddelrockens anmasende barokk-epoke. Synes forresten også at både Stan Ridgeway og Wall Of Voodoo gjorde tiåret mer levbart.

  2. terje ramstad avatar
    terje ramstad

    …alt det også har jeg greid å hoppe over det tøffeste 80-tallsbandet av alle, nemlig DEVO. Whip It er er hitten, men hvert album var perler på ei snor, til og med når vi hopper over det første fra 79.

  3. terje ramstad avatar
    terje ramstad

    Ok, det var altså 2. spilleliste…(diskuterer med meg selv her)…den første er jo full av Smiths og annet essensielt. Andy White’s Rave On fra 86 er jo ellers et 80-talls must.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *