En funky festkveld!

0E133D02-D53C-4D88-9F2B-B932D2832145KONSERTANMELDELSE : JUDITH HILL PÅ COSMOPOLITE, FREDAG 12.10.2018

Judith Hill var fantastisk på Cosmopolite på fredag. En opplevelse jeg rett og slett vil kalle «The Judith Hill Experience»

Det ble en rått funky festkveld som Hill eide fra det øyeblikket hun trådte inn på scenen. For sjelden har jeg sett en artist, som på samme måte, gir alt og byr på seg selv hele veien. Allerede fra da hun satte seg ned ved flygelet, begynte energifeltet rundt den lille scenen på Cosmopolite å stråle. Umiddelbart og vedvarende.

Judith har plukket opp timingen til Michael Jackson, som hun skulle ut på turné med rett før han døde. Noen ganger er også inspirasjonen fra James Brown høyst levende. Hun styrer bandet med ørsmå bevegelser, enten hun står på pianokrakken eller har plukket opp gitaren og fyrer av både groovy licks og tyngre riff. Prince ville vært stolt.

Stemmen hennes er suveren og hun synger med strålende kontroll. Låtene har noen akkordskifter og overganger som nærmest grenser mot progressiv rock på sitt aller beste. Dette er krevende musikk som aldri står stille, men løftes oppover hele tiden, med hundredels presisjon. Hun roer ned i noen sanger og holder såvidt litt tilbake, før det stiger igjen.

it’s a familiy affair. Judiths far spiller bass og moren Michito er fantastisk på Hammond, en velbrukt Roland D-800 og clavinet. Nærmest selvfølgelig, møtte foreldrene hverandre i et funkband på syttitallet. Judith har denne musikken i blodet. Trommeslageren Michael White har tilsvarende bakgrunn fra klassisk soul og RnB. I tillegg til å ha spilt med alle de store navnene, har han den pæreformede fasongen som gir nødvendig autoritet og ikke minst forankring til å drive et band av dette kaliberet. Du må sitte godt på krakken, er jeg blitt fortalt av en høyst kredibel kilde innen feltet. I tillegg telte bandet en særdeles god gitarist og to herlige korister.

Da Judith Hill mot slutten av konserten henvendte seg til oss, som «my people» var responsen overveldende. Lyden var fantastisk, og konsertlokalet ideelt for den ultimate Judith Hill opplevelsen. Ny plate kommer snart. Men kanskje har hun for mye karakter og egenart til å slå helt gjennom? Det er slike ting jeg kan gruble på, der jeg går og venter på godt nytt fra Judith Hill.

 


Publisert

i

, ,

av

Stikkord:

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *