Konsertanmeldelse: Espenesliv – lørdag 18. juli 2026
Popklikk går mot strømmen denne sommeren og tok turen til det lille, men fortreffelige kulturarrangementet Espenesliv på Espenes i Dyrøy kommune i Troms. Evenementet, som fant sted på hjemgården til hedersmannen Terje Espenes, kunne by på en godt voksen artistrekke, kanskje litt ukjent for mange popklikkere, men som like fullt var en fulltreffer denne kvelden: Erik Lukashaugen, Tove Bøygard og Dag Vagle.
Initiativtaker Terje Espenes, er kjent som frontmann i americana-bandet Jack Stillwater, for Springsteen-hyllesten «Hopes and Dreams -The Songs of Bruce Springsteen». og for tre sterke soloalbum på norsk som alle omtalt i rosende ordelag på Popklikk. Espenes ønsket publikum velkommen med låten «På skuldra en gitar» – en rørende hyllest til en sambygding som inspirerte ham i ungdommen og som nå har gått ut av tiden.
Skal man lage et kulturarrangement om sommeren her til lands er det uunngåelig at det oppstår kollisjon med andre evenement. Denne helga fikk Espenesliv selvfølgelig sterk konkurranse av Buktafestivalen, Rekeaften i Sørreisa og andre, likevel var det direkte imponerende å se publikum strømme til låven på det som må sies å være den kaldeste julikvelden i manns minne i nord. Det var så kaldt ute (og inne) at det gikk utover ølsalg og gitarfingre. Ulltepper måtte til, men musikken, samholdet og kjærligheten varmet inne på låven.
Elverumsingen Erik Lukashaugen var første artist ut med sine fine tonesettinger av dikt skrevet av Hans Børli og Einar Skjæraasen – diktere som ikke er en naturlig del av arven og tankegodset i nord, men som Lukashaugen likevel fikk formidlet gjennom gode melodier og sofistikert gitarspill. Hans lune humor ble også en viktig del av settet. Lukashaugen har gitt ut sju album, og har du ikke hørt hans tolkning av Børli-diktet «Louis Armstrong» eller «Skogen synger» fra debutskiva, er det bare å hive seg rundt. Undertegnede er også svak for Lukashaugen egne tekster, som den lett thåströmske og allmenngyldige «Elverum var hele verden».
Andre artist ut var selveste Tove Bøygard fra Ål i Hallingdal, gjerne beskrevet som Norges svar på Lucinda Williams, og det med god grunn! Bøygard har jobbet i over 20 år i Oslo med stoffmisbrukere og prostituerte, hun platedebuterte i voksen alder, men har en formidlingsevne og en scenepersonlighet utenom det vanlige. Selv ble jeg helt tatt på senga av den sterke stemmen fra scenen og Bøygards utstråling. Hun skriver dessuten overraskende sterke og meningsfulle tekster på dialekt om livets skyggesider, og går ikke av veien for å ta opp kampen mot urett og skamløshet i verden. Historien fra rusomsorgen i Oslo etterlot mange av oss med en klump i halsen.
Sist ut var sandnesbuen Dag Vagle, kjent som vokalist i rockebandet Helldorado og Flying Shoes, men også som bejublet soloartist. Vagle er i besittelse av en stor, stor stemme og en formidlingsevne av en annen verden. Han har ikke gitt ut mye som soloartist (noen singler og en live-EP), men hos de som har opplevd ham live er det ikke uvanlig at superlativene sitter løst. Om han trakterer gitar eller piano spiller liten rolle, for like fint blir det uansett. Vagle har en forkjærlighet for melodramatiske ballader av den typen som 60-tallet produserte, og det er få her på berget som kan framføre sjangeren slik som Vagle makter. Egon Holstad har rett, musikk er formidling av følelser, og der er Dag Vagle en sann mester.
Det arbeidet som Terje Espenes og familien (med gode hjelpere) tar på seg med arrangementet (Espenesliv ble arrangert for femte gang denne sommeren) er av uvurderlig verdi for bygda, for de tilreisende og for artistene. For å si det med Dag Vagles egne, kloke ord: «Det er ekte fredsarbeid!».
Foto: Rune Ottarsen
