Ane Brun + synthpop = sant

Plateanmeldelse: Ane Brun – «I Thought We Were the Same» (album, 2026)

På sitt nye album, «I Thought We Were the Same», beveger Ane Brun seg mye lenger inn i det elektroniske poplandskapet hun har vært innom flere ganger tidligere i karrieren. Den nye skiva er visstnok preget av tre år med store omveltninger, og er det mest historiedrevne i Ane Bruns karriere så langt. Utgivelsen er en naturlig forlengelse av hennes album, «After the Great Storm» (2020).

Plata åpner med den ganske heftige singelen «Hold Me», som er skrevet og produsert sammen med den norske popartisten ARY. Måten beaten fades inn etter 50 sekunder er et forbilledlig produksjonsgrep sammen med det luftige og åpne elektroniske lydlandskapet. Röyksopp bidrar både på «Eat the Fruit» og nevnte «Hold Me», to låter som setter tonen for albumets pulserende og bassdrevne lydbilde. 

Ane Brun har brukt et lite knippe med produsenter, noe som har bidratt til variasjon på skiva, men det er svenske Anton Engdahl, også kjent som Danshövding, som har med å produsere brorparten av låtene på plata. Han har skrevet og produsert musikk for artister som Hanna Ferm, Rhys, The Mamas, Felicia Takman, Nadja Evelina, Junior Brielle, Lova och Jung. 

Febrilske og R&B-drevne «How Can I Hold Your Hand» er en herlig duett med Emilie Nicolas.  Soulballaden «Two in This Story», er neste favorittspor mens lettbente «Shock Treatment» fungerer som ventil for de litt nedstemte følelsene. Den flotte og orkestrerte «Certain Moments» og «In These Waters» er begge blant albumets mest storslåtte øyeblikk, og er bevis på at 80-tallets synthpop fremdeles holder koken. 

«I Thought We Were the Same» er Ane Brun på sitt beste og mest frigjorte. Resultatet er et moderne popalbum i ordets rette forstad, samtidig som det bevarer nerven i Ane Bruns musikalske uttrykk.

Foto: Lamia Karic (promo)

Avatar photo

Jon Erik Eriksen

Naturviter, skribent og popmusiker av sjel og hjerte.

Artikler: 452