Om du ikke har hørt disse platene, som ble sluppet i perioden 2017– 2020, anbefaler vi deg å gjøre det nå. Og her kan du lese hvorfor:
Bruce Springsteen: «Western Stars» (2019)
På sitt nittende album går Springsteen musikalsk relativt nye veier! Han hentet fram den ofte tungt orkestrerte musikken signert artister som Glen Campbell, The Walker Brothers, Dionne Warwick og Harry Nilson, gjerne ført i pennen av sentrale låtskrivere som Jimmy Webb og Burt Bacharach/Hal David. Ser vi til mannens egen produksjon er det album som «Nebraska» og «Tunnel of Love» som kanskje ligger nærmest.Viktigere er at «Western Stars» er et helstøpt album med en helt egen tone – en plate du gjerne hører fra start til slutt mens tekstene kryper langsomt inn i bevisstheten og låtstrukturene åpenbarer seg lagvis slik at hver nye lytting gir en gevinst – akkurat som det skal være med virkelige gode album. (Morten Solli)
Maria McKee: «La Vita Nuova» (2020)
Endelig er Maria McKee, 13 år etter sin forrige utgivelse, tilbake med «La Vita Nuova», ei plate som trolig er hennes beste så langt! For hver gjennomlytting dukker det opp nydelige detaljer rundt nesten hvert hjørne.Omgitt av et lass med strykere, tangenter og noen gitarer her og der, synger McKee så vakkert og følelsesladet at månen nesten faller ned. Tekstene er så til de grader poetiske, litterære og personlige at man bør lytte litt ekstra etter. At hun har hentet inspirasjon fra Dante, Keats og Blake, for å nevne noen, gir plate en ekstra dimensjon – hun tør å være både hudløs, romantisk og svulstig uten at det vipper over i det patetiske. Både på det personlige og det musikalske plan er dette, slik jeg oppfatter det, et album som handler om både forandring og bevegelse mot noe nytt. Om det nye livet – «La Vita Nuova». (Espen A. Amundsen)
Tommy Tokyo: «The Remaining Days of Life» (2020)
Tre av de fire første låtene på plata er usedvanlig sterke. Tittellåta, som åpner ballet, har en sår, men likevel optimistisk tekst om hva fremtiden kan bringe. Melodien, som drives framover av strykere, kassegitarer og lettbente tangenter, er både tiltalende og vakker. Neste låt ut, «Country Girl», er på alle måter vidunderlig. En deilig, romantisk tekst støttes opp av nydelige koringer, en gullkantet melodi med et herlig refreng – stort bedre kan det ikke gjøres! Spor fire, «The Extra Mile», er muligens den mest iørefallende låta Tokyo har laget så langt i karrieren, og bør spilles på alle radiostasjoner verden rundt til Dovre faller. Resten av sangene på plata holder også høy kvalitet, noe det luftige og tidvis sparsomme, men likefullt detaljrike lydbildet, skal ha mye av æren for. (EAA)
Peter Perrett: «Humanworld» (2019)
Peter Perrett, best kjent som fronfigur i legendariske The Only Ones, knaller til med sitt andre blinkskudd på to år! Etter en usedvanlig lang pause, dukket Perrett i 2017 opp med fantastiske «How The West Was Won». Når han to år senere ruller ut «Humanworld» er det bare å slippe jubelen løs. Godt hjulpet av to sønner fortsetter Perrett å lage knallsterke rocklåter som sender tankene til alt fra The Rolling Stones og The Velvet Underground til The Waterboys og The Psycedelic Furs. Miksen av Perretts særegne og skjøre stemme, de gode melodiene, det intense og «kaotiske» lydbildet og de svært oppegående tekstene, får oss til å konkludere med at «Humanworld» er blant årets desidert beste og tøffeste rockalbum så langt. (EAA)
Lindsay Buckingham/Christina McVie: «Lindsay Buckingham/Christina McVie» (2017)
Når Lindsay Buckingham og Christine McVie lager musikk sammen, kan det selvfølgelig ikke gå galt. Særlig ikke når de, med unntak av Stevie Nicks, har drasset med seg resten av Fleetwood Mac-gjengen i studio.
Musikken på albumet er fjærlett og usedvanlig lett å like. Å lytte på Buckinhams og McVies nye låter kan sammenlignes med å rusle rundt i et duskeregn med hodet fylt av fine tanker. Gjennom hele reisen renner det på med lettbente låter som spikrer seg fast allerede etter første lytting.
De tre første låtene er så umiddelbare og melodisterke at man nesten ikke trenger å høre resten av skiva. Men bare nesten. Med et par unntak, både kvitrer fuglene og skinner sola, når låter som «Red Sun», «Love Is Here To Stay», «Lay Down For Free» og «On With The Show» stryker forbi (EAA).
