Plateanmeldelse: Futurebirds – «Far Out Country I» (album, 2026)
Bandet Futurebirds fra Athens, Georgia sine to foregående album, «Teamwork» (2020) og «Easy Company» (2024), har mottatt velfortjent hyllest her i Popklikk. Om du ikke har hørt låter som «Trippin’», «Killing Ground», «Crazy Boys», «Easy Company» (med Waxahatchee) og «Soft Drugs» (med Drive By-Truckers’ Patterson Hood), for å nevne noen, har du mye å glede deg til.
På «Far Out Country I» har de som på forgjengeren alliert seg med produsent Brad Cook (Waxahatchee, MJ Lenderman, Bon Iver). Noe som nok en gang har resultert i lett tilgjengelig og melodiøs musikk der en miks av tradisjonell rock og country med kosmiske drag sveises sammen på beste vis. Resultatet er ni låter som svever rundt i et luftig og detaljrikt lydbilde der gitarer, tangenter, steelgitarer, bass og trommer dominere lydbildet.
Futurebirds, som har brukt nesten to tiår på å bygge opp karrieren ved hjelp en haug konserter og seks studioalbum, består av intet mindre enn tre frontfigurer; Carter King, Thomas Johnson og Daniel Womack, som alle bidrar som både vokalister, gitarister og låtskrivere. Men selvom de synger (og som de synger!) sine egne låter, høres likevel Futurebirds ut som en tight og sammensveiset enhet. Foruten de tre låtskriverne, består bandet av bassist Brannen Miles og trommis Tom Myers.
Om Futurebirds på «Far Out Country I» når de sammen svimlende høydene som på tidligere album vil tiden vise. Men at det er en svært god utgivelse, er det ingen som helst tvil om. Temaet på plata spinner rundt bandets utvikling fra unge småby-helter til familiemenn som kjenner på spenningene som oppstår når man veksler mellom et liv på veien og behovet for å være sammen med familien. Noe særlig «Wishin» og «Featherbed» er med på å understreke. To melodisterke låter der følelsene tidvis spruter ut av rillene.
Den deilige åpningslåta, «Sienna Life», er ganske så nedpå og laidback før tempoet skrus opp betraktelig på «Sleepless in the Cage», der el-gitarene og steelgitaren slåss om oppmerksomheten. En herlig og rocka låt det intensiteten holdes oppe hele veien. Deretter følger fullstendig uimotståelige «Marco Polo I», hvor Maggie Antone bidrar med nydelig vokal. Uptempo og melodiøse «Nervous Ground», der el-gitarer og steelgitar nok en gang dominerer lydbildet, er sånn cirka like uimotståelig. «Ghost Moon», «Fly Moon» og «GsusTake the Wheel», klare også opptakskravene med glans.
Når Futurebirds «Far Out Country II» slippes den 4. september, er sjansen stor for at det serveres enda mer musikalsk gull fra en gjeng som må sies å være i svært godt driv. En gjeng som lager vaskeekte alt-country/americana/rock som får tankene til å vandre til kremartister som Neil Young, Drive By-Truckers og SUSTO.
Foto: futurebirdsmusic.com
