Setter hoder og hjerter i brann

The Strypes
The Strypes

Etter å ha hørt irske The Strypes sitt tredje album, ”Spitting Image”, er Popklikk-redaksjonen i ekstase. Vi er fullstendig bergtatt og nesten ute av stand til å utrykke våre følelser uten å besvime.

Den eneste som makter å beholde roen er redaktøsen, men hun er jo fremdeles så ung at hun knapt husker hva som skjedde på musikkfronten i perioden sånn cirka 1976-1979.

Herman og Espen derimot, husker det aller meste. Og best av alt husker de alle artistene fra den gang da som popper opp i deres bevissthet hver gang de hører ”Spitting Image”. Artister som satte deres hoder og hjerter i brann.

De nevner i fleng: Elvis Costello & The Attractions, Squeeze, Graham Parker & The Rumour, Nick Lowe, Rockpile, Dr. Feelgood, Joe Jackson, Flamin’ Groovies, The Jam, Any Trouble, The Knack, The Rubinoos, 20/20, Eddie & The Hot Rods, Dwigt Twilley Band, ja, dere skjønner tegninga.

Fordi dette var en formativ og spinnvill periode i Hermans og Espens liv, både med tanke på musikksmak og musikkforståelse, er det uhyre rørende for begge å høre et band som fører arven fra nettopp denne musikkepoken videre. Et band som blander pubrock, new wave, powerpop og rock på en så overbevisende måte at Popklikk, som tidligere nevnt, enten mangler ord eller besvimer i et eneste kjør.

Produksjonen til Ethan Johns er strøken, og tilfører musikken nyanser, lekenhet og struktur, samtidig som den ivaretar og forvalter det beste og det viktigste fra den ovennevnte musikkepoken.

Lydbildet, som på en og samme tid er både tettpakket og luftig (jo da, det er mulig), rydder plass til deilige gitarsoloer, tettsittende trommer (tenk The Cars), ivrige tangenter, brennhete munnspill, gitarer som både jingler og jangler og en ekstrem stødig vokal.

At Popklikk-helten Paul Weller lot The Strypes eminente gitarist, Josh McClorey, spille gnistene ut av gitaren sin på sin nye, og fabelaktige plate, ”A Kind Revolution”, er lett å forstå.

The Strypes lager melodiøs og energisk musikk det er vanskelig, eller bedre, umulig ikke å like. Hadde ”Spitting Image” blitt sluppet i 1976, hadde den, ifølge Herman og Espen, garantert toppet listene i England.

At noen vil innvende at deler av musikken på skiva ikke er spesielt original, er helt greit. Men bryr vi oss? Nope!

Om vi er litt i overkant entusiastiske? Kanskje, men ”Spitting Image” inneholder så mange knallgode låter at den fortjener din oppmerksomhet.

Lyttetips? Start med ”Grin And Bear It” og ”Great Expectations”, to av årets beste låter så langt. Deretter begynner du på toppen og kjører på. Når det er gjort kan du sende Popklikk en varm tanke eller to. Vær så god!

 

Espen A. Amundsen
Espen A. Amundsen

Idéhistoriker og tidligere musikkredaktør i ABC Nyheter.

Artikler: 1624