Historisk sett har Popklikk konsentrert seg om anmeldelser av album. Noe vi kommer til å fortsette med. Men, fordi vi mottar så mye ny musikk i mailboksen, føler vi at det også er på sin plass å anmelde noen ferske enkeltlåter/singler.
Spalten «Popklikk: Ferske spor», er en blanding av korte låtanmeldelser og spalten «Best akkurat nå» (som nå er pensjonert). Sagt med andre ord: Heretter kan du lese kortanmeldelser av nye låter samtidig som du kan boltre deg i en velfylt spilleliste bestående av det Popklikk mener er de beste nye låtene akkurat nå (spillelista finner du alltid nederst i saken).
Asbjørn Ribe: «Kjærligheten»
En flott liten sang som får meg til å tenke litt på Van Morrison. Ribe har alltid vært god med ord, noe han fortsetter med her. «Kjærligheten» rusler på behagelig vis av gårde omringet av deilige koringer, piano og en el-gitar som ikke er av den sjenerte sorten. Man kommer langt i livet med boller, margarin, lunken kaffe og troen på kjærligheten. Ribe melder selv at vi har mye å vente fra ham i 2026, så her er det bare å følge med.
Sivert Høyem: «Orbit Roy V2»
Tidligere i år slapp Sivert Høyem «The Best of Sivert Høyem» bestående av hans mest kjente låter. «Orbit Roy V2» er en av to låter som slippes i forkant av «The Rest of Sivert Høyem», et album bestående tidligere uutgitte låter det av forskjellige årsaker ikke ble plass til eller passet inn på platene. «Orbit Roy V2» er en gjemt perle som endelig får se dagens lys. En lett pop’ete og melodiøs låt som innledningsvis kan minne litt om «Majesty». Hjulpet framover av et lydbilde fylt opp med el-gitarer, synth, perkusjon, trommer og bass, kunne «Orbit Roy V2» fort vært en singel på en av platene Høyem slapp i perioden 2011-2016.
Luke Elliot: «The King of Rock and Roll»
Sånn umiddelbart og stemningsmessig går tankene til Nick Cave, men etter hvert lysner det opp litt, noe som tilfører låta nødvendig variasjon. Men sett under ett er «The King of Rock and Roll» en sang som må høres noen ganger før den sitter. Og for å sitere presseskrivet: «Resultatet er en sang som ser forbi berømmelse og mytologi, og som i stedet søker etter gnisten som eksisterer før anerkjennelse, før tolkning og før kommers.» Sagt med andre ord: Sangen er egentlig ikke om Elvis Presley, men om øyeblikket før myten/mytologien tar over. Tom Russell og Arvid Nero bidrar på vokal.
Neil Young and the Chrome House: «Casting Me Away From You»
Denne låta ble skrevet i 1964 eller 1965 og ble hentet fram fra dypet av Neil Young fordi han manglet låter (!) til sitt nye, og femtiende album, «Second Song», som slippes den 18. september. «Casting Me Away From You» klarer kunststykke å fremstå som en klassisk, og veldig fin, Young-låt som vi føler at vi har hørt før. En behagelig låt som rusler av gårde akkompagnert av munnspill, orgel, elektriske og akustiske gitarer, forsiktig bruk av trommer og Youngs vaklevorne vokal. Både låta og albumet er produsert av Lou Adler i Shangri-La-studio i Malibu.
TØFL: «Venstrå»
Stavanger-bandet TØFL er her med sitt andre album, «Eg e deg». Bandet startet karrieren med den herlige EP-en, «Eg ska». «Venstrå» er en svært energisk låt, der vokalist Hans Markus Riisdal trøkker på fra første stund. Noe som fungerer aldeles utmerket. Etter hvert dukker Sebastian Ulstad Olsen (Death By Unga Bunga) også opp på vokal. Fine greier! Refrenget er knalltøft samtidig som både bass, trommer og el-gitaren fyrer opp energien. Pluss også for stilig tekst om blant annet håndbak. «Venstrå» er et samarbeid mellom TØFL og Death By Unga Bunga, noe de gjerne må forsette med!
Dropkick: «It’s A Long Way to Fall Down»
Bandet Dropkick, som først og fremst er prosjektet til altmuligmann Andrew Taylor fra vakre Edinburgh, lander snart med sitt nye album, «Throughlines». Noe som bør glede alle som liker powerpop, Teenage Fanclub og Tom Petty. Den andre singelen fra «Throughlines», «It’s A Long Way to Fall Down», er en skikkelig tøff låt med mye power og en fin melodi. Taktfaste trommer, skingrende el-gitarer, koringer og keyboard gjør, som alltid, susen.




