Guilty your honor, but it’s been a pleasure!
Noen ganger kryper man opp, og ut, og bort fra komfortsonen med fare for å avdekke sine mykere sider i all offentlighet. Dette er personlige trekk man ikke ønsker å erkjenne overfor seg selv at faktisk er helt i orden at man innehar.
Som fjetret i en lydkulisse
Joakim Thåström er en malermester. Han former skisser i en stadig mer utydelig verden, riss som du blir trollbundet av. Den svenske mesteren og hans band spinner en lydkulisse rundt deg, en som både er foruroligende intens og utrolig vakker.
Alt var ikke bedre før
Fink er ett eksempel på at det er ganske mye som er bra nå også. Hadde det ikke vært for yngstedatteren min, hadde jeg faktisk aldri visst han eksisterte.
En legende på Færøyene
NORWEGIAN WOOD 2017: Lillebjørn Nilsen og sommer i Oslo. Det er en perfekt match, ikke minst i Frognerbadet hvor han definitivt hører hjemme. Det vi ikke visste før konserten (men som vi vet nå), er at mannen er en legende også på Færøyene.
Ikke mye Bob Bob
The Rainmakers. Lørdag kveld. Utsolgt bule på hjørnet av et veikryss. Bare hyggelige folk på alle kanter. Det kan bare ikke gå galt!!!
Alt som stemte stemmer
Nede i et grumsete hav, langt der nede, hører jeg ham. Den doble klangen smyger nærmere og nærmere. Jeg hylles inn i en varm omfavnelse og blir bragt oppover, opp til overflaten hvor luften står helt stille.
En norsk albumåpenbaring som satte spor
«Olsen’s Lot». Ikke et veldig bra albumnavn hvis du skal slå gjennom internasjonalt. Likevel; det var noe typisk unorsk ved vinylplaten jeg hadde kjøpt for drøyt 20 år siden.
En Cure i skogen
Togstreik. Det måtte selvsagt være togstreik akkurat den dagen vi skal det korte strekket Oslo-Gøteborg. Forrige konsertturné med bassist Vegard var til Stockholm for å se Manchester-bandet New Order. Det hadde vært utrolig deilig å synke tilbake i setene til den svenske statsbanen og dunke rytmisk tilbake til Oslo morgenen etter konserten. Det å overlate...
En kikk gjennom nøkkelhullet
SENTRUM SCENE: Alene. Alene på konsert. Helt ensom, uten en sjel å diskutere tingenes tilstand med. Det er selvsagt andre til stede, men ingen jeg kjenner. Så vidt jeg vet.
Tatt på senga av Hellbillies
NOTODDEN BLUES FESTIVAL: Første gang jeg så Aslag Haugen var på platesjappa Imerslund i Arkaden i Oslo der han pusjet plater med Terje Pedersen på 80-tallet. Siden den gang har Aslag blitt rockestjerne, Terje Pedersen plateselskapsdirektør, mens jeg, vel, dét forbigår vi i stillhet.
Midt i hjertet fra kloss hold
Der satt den. Akkurat der den skulle. Ikke oppe i krysset – ikke nede i hjørnet, men midt på. I sentrum av alt.